Døden
Etter en litt urolig fredag ettermiddag, fikk sykepleierne snudd litt på deg, og gitt deg Furix for å forhindre lungeødem og surkling. Dette hjalp nesten med en gang, og pusten din var jevn og rolig hele natt til lørdag.
Da vi våknet lørdag, var du litt mer gul i huden og du var kald på hender, føtter og nese.
Mor ville hjem og ta seg en dusj, så Catherine ble med henne hjem. Jeg satt hos deg og snakket med deg om stort og smått.
Sykepleierne kom inn for å stelle og vaske deg og for å snu deg tilbake til ryggleie, så jeg satt ute og ventet.
Da mor og Catherine kom tilbake, fikk vi komme inn. Vi fortalte deg at vi var tilbake, alle tre snakket til deg så du hørte stemmene våre. Du pustet rolig to pust og så ble du stille. Det var som om du ville vente til vi var tilbake hos deg før du forlot oss. Det var veldig rart.
Vi kalte på Sykepleier Live som sa at tidspunktet da du gikk trakk ditt siste pust og hjertet sluttet å slå, var 19. april kl 11.22.
Vi satt en stund hos deg. Gråt, holdt hverandre i hendene og var sammen hos deg. Det var fint å følge deg til veis ende.
Nå er det bare vondt og trist.