Hos Mor
Tilbake hos Mor etter noen uker hjemme i Trondheim.
Det er så godt å se henne. Vi prater og ler og gråter og ler igjen.
Det er veldig rart å være her uten å høre Fars lyder. Tidligere i vinter har jeg vært her og en del av planen har vært å besøk ham på Hogsnes. Nå er han ikke her mer. Han er bare en haug med aske i en urne som venter på å settes ned i jorden. Det er så vondt å tenke på. Jeg savner å høre stemmen hans og å høre ham svare i telefonen med «Hei, jenta mi». Det river meg i filler innvendig å tenke på at jeg aldri får en klem av Far igjen.
Jeg skal ut på Kollen i morgen. Det blir rart. Selv om vi var der i begynnelsen av mai til bisettelsen, så er det nå første gang i den delen av livet som må gå videre uten Far.